fredag 4. september 2020

Presentasjon av Tappikullet

 I dag er valpene blitt 1 uke gamle. De spiser og sover, knirker og grynter, vaskes og koses. Alle har så og si fordoblet fødselsvekten, noe som er innforbi normalen. 


La meg først få presentere valp nr 2.  Hun er eneste jenten i gjengen, å Aleksander er den heldige eier av denne skjønnheten <3


Lappevennens Lilja Tappidòttir

 

 




 

 

 

Fødselsvekt 250 gram, født på sørlandets dyreklinikk. Vekt etter 1 uke : 638 gram. Matvett i den der altså!








 

 

 

Klokkeslett: Aner ikke, midt på natten en gang. Kom etter 3 timer med pressrier og to sprøyter oxitocin. Kom standsmessig med beina først!

 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lappevennens Birk/Bassi Tappison






 

 

 

 

 

Fødselsvekt: 329 gram, Født hjemme. Vekt etter 1 uke: 741 gram





 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Født som valp nr 2, etter den døfødte tispa som kom først. Ca 20 :00

 

 

 

 














 

 

Lappevennens Bassi/Birk Tappison

 

 

 

















Fødselsvekt 370 gram, født på sørlandets dyreklinikk. Vekt etter 1 uke: 671 gram

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste valp etter en hard fødsel. Måtte ha fysisk hjelp for å komme ut. Solid gutt! Samme tegninger som Embla.



 




















 

 

I natt var første natten de sov alene på valperommet. De er sterke og høylytte nå, så det er liten fare for at de skal bli ligget på .




fredag 28. august 2020

Fødsel!!

 Vina hadde nok dette berømte temperaturfallet på natten siden jeg ikke fikk registrert det, for i går startet fødselen! Klokka 18:30  startet første pressri. Vina presset ok, men jeg syntes det var litt svakt. Vi hadde flere runder ute for å få fortgang på ting, men klokken tikket og jeg tenkte NÅ må første valp komme!! Da hadde hun presset i nærmere 30 min . Vi gikk ut for siste gang å lot Vina velge seg en "fødeplass" som var OK for oss. Hun endte opp i hundehuset og etter intens pressing der kom endelig første valp ut. Desverre hadde den blitt liggende alt for lenge uten oksygen og var livløs da den kom. Vi jobbet febrilskt med å få liv i den, å brukte alle teknikker vi kan, men til ingen nytte. Etter 10 minuter med livløs valp, måtte vi gi opp. En nydelig liten tispe . Dette er første gang vi har mistet en valp. Jeg klandrer selvsagt meg selv, burde jeg gjort noe anderledes? Skulle jeg gått til dyrlegen umiddelbart? Men sånn er det, heldigvis sa dyrlegen at vi ikke hadde rekt å komme uansett, så valpen hadde ikke sjans. Det var en liten tispe på 238 gram, med flott hvitt bliss og nydelig rødfarge...

I det jeg ga opp den lille, var Vina allerede godt igang med nr 2. Og 19:30 kom det en frisk og fin hann ut. Prikk lik sin Pappa Tappi, å med en kraftig stemme! 339 gram å heiv seg umiddelbart i matfatet. Det gikk ikke lange tiden før riene startet igjen. Vina presset og presset og presset, minuttene gikk..tikk tikk tikk, da det nærmet seg nye 30 min med pressing, tok panikken meg og jeg drog med meg hunden i all hast til dyrlegen, jeg visste det kunne stå om minutter! Heldigvis var det en dyrlege på vakt bare minutter unna. Vi kjører som gale! Da vi ankommer dyrlegen i full panikk, møter vi en laidback dame der. Hun kikker litt på pc skjermen og vil ha masse detaljer. Hva heter hunden? HÆ, hva heter hunden? Jeg kjente det kokte inni meg...kan du bare redde den stakkars valpen??? Ja hva heter du da? Å adressen din?? Hmmm, er det 4534? Marnardal? OMG, jeg beholdt roen, for Vina sin skyld...Å satset på at dyrlegen visste hva hun gjorde. Var min panikk ubegrunnet??


Etter noen svette minutter ble det konstantert to bankende hjerter, å ingen valp lå i fødselskanalen. PUH! Men dyrlegen turte ikke starte utdrivningsbehandling, fordi hun ikke visste hvordan valpen lå. Visst den hadde ligget i tverrleie ved en hormonbehandling, kunne livmoren sprekke, så vi måtte vite grunnen til hvorfor valpen ikke kom ut. Så ble det nye telefon, ut av vår kommune, for i Lindesnes var det ingen røntgenapparat å oppdrive denne torsdagskvelden. 50 minutter i bil med en pesende tispe som presset så godt hun kunne, en skrikende valp og en lettere hysterisk matmor som var livredd Vina skulle presse valpen så langt ned at den også skulle komme i klem....å i kristiansand hadde de bestemt seg for å transportere tidenes største maskiner midt i natten...så det var eviglang kø...å jeg telte bare sekunder!!


Endelig etter 1 time ankommer vi dyreklinikken i Kristiansand...hva heter hunden da?? Adressen? Hm, hvor er hun forsikret....jeg begynte å stresse, men samtidig tenkte jeg, visst dyrlegen synes dette er greit, så er det vel det da.....Men når du allerede den kvelden har mistet en valp, fordi den lå mer en 30 min i fødselsgangen, så begynner man jo å bli rimelig hysterisk når tispa har presset i 2,5 timer uten å få ut valpen!! Jeg forventet en ny død valp......


Så ble det endelig tatt røntgen, 3 valper igjen, å alle lå fint til, men de begynte å klargjøre oprasjonssalen, for de regnet med det ble keisersnitt. Vina hadde da svake uregelmessige rier uten virkning. Så fikk hun en sprøyte oxsytocin og litt kalsium. Da skjedde ting raskt og etter en ny halvtime med pressing stakk det plutselig to føtter ut! Vina presset litt til og så kom valpen ut...livløs...Men dyrlegen var kjapp og effektiv og etter noen skremmende sekunder var det lyd i den lille tispa <3 Hun fikk ekstra oksygen og ble varmet, så det gikk helt fint. Jeg var veldig overrasket, hadde virkelig ikke trodd det ville gå bra. Vina presset 40 min på den første valpen, å den døde, mens hun presset nærmere 3 timer med nr 2, å den overlevde....Men det var selvsagt valpens plassering under pressingen som hadde betydning. Valp 1 lå i fødselsåpningen under pressriene, mens valp nr 2 lå i livmoren det meste av tiden, å hadde det derfor trygt og godt.

Så var det ut å vandre litt for å få igang nye rier. En ny sprøyte ble satt å ikke lenge etter startet nye rier. Vina presset helt utrolig bra. Hun var dypt konsentrert å jobbet for harde livet! Ble faktisk litt imponert over tryggheten hun viste i situasjonen. Vi måtte ut flere ganger, for det kom aldri noen valp. Å Vina presset og presset. Til slutt begynte tiden igjen å gå ifra oss, å dyrlegen måtte gå inn å hjelpe til. Å etter 1 time med pressing kom det endelig en megaplugg på 370 gram ut. En flott hann, livskraftig og høyrøstet <3 

 

Puh, så var det bare å vente på siste mann. Vina koste seg med valpene sine. Vasket, slikket og så på de med stor kjærlighet. Hun nøyt øyeblikket å var så stolt. Men det kom ingen rier. Til og med når siste dose oxytocin var satt, så skjedde det ingenting...Vi ble redde for at vi måtte gjennom et keisersnitt for å få siste mann ut. Tiden gikk, å det skjedde ingenting..Så valgte dyrlegen å ta nytt røntgen for å se hvor valpen lå. Bilde ble knipset og Vina var desperat etter å komme tilbake til valpene sine. Jeg hørte de diskuterte og syrte på bakrommet. Så kom dyrlegen ut å sa, nei, det er visst tomt.....Så da var det ikke flere valper. Vi pustet lettet ut. Keisersnitt var det siste vi ønsket for Vina nå. Hun lå strak ut i valpesengen med blanke glitrende lykkelige øyner mens hun rundslikket ungene til de var gullende rene <3


Så endte det til slutt så mye bedre en jeg forventet, å man lærer bare at valpefødsler, ja det er det ikke lett å skjønne seg på....hver gang dukker det opp noe nytt, å man lærer enda mer, både på godt og vondt. Under fødselen tenkte jeg, aldri mer..Men så til slutt ligger det en lykkelig Mamma der, med nydelige små knirkende skatter, å så var alt verdt det likevel <3


Veldig trist at det ble så få valper, men jeg var egentlig forberedt på at vi ikke skulle lykkes pga sein insiminering, så det tatt i betraktning, så ble det jo stor suksess. Sender en stor takk til valpekjøperene som desverre ikke fikk valp <3


Å så tenker vi litt på den lille som ikke fikk oppleve denne verdenen <3


Natten har gått kjempefint. Vina er en skikkelig dyktig Mamma. Hun legger seg ikke på valpene ( Vi er vant til Embla som trodde hun var en høne som skulle ruge) , hun vasker de hele tiden, hun har masse melk og sover med de tre valpene mellom forlabbene sine. Fantastiske Vina!!




torsdag 27. august 2020

Dag 60

 I går oppførte Vina seg veldig rart- Hun gravde og peste stort sett hele dagen. Ja så mye at jeg faktisk måtte avlyse timen til røntgen, da jeg antok det for å bli ukomfortabelt og stressende for henne. Så hun fikk nå ligge der i senga å styre på i fred og ro. Forventet nesten fødsel i natt sånn som ho styrte...